[spacer height=»20px»]
For denne enkle tillitserklæringa fra min bedre halvdel markerte starten på en periode med urokkelig støtte og hjelp fra Hjemmefronten. Jeg har sagt det tidligere, og jeg sier det igjen: Det betyr all verden som gründer å ha full støtte fra de hjemme. All verden ♥ For det er krevende. Det er utrygt, det er mye arbeid, det innebærer høyst variabel (ofte ingen) inntekt og man har et konstant trykk på seg for å prestere. Det er tøft, det er heftig. Og jeg digger det.
[spacer height=»20px»]
Fram til nå er det jeg som har vært businessdama, og så har han vært den gode hjelperen. På Inspira er han Vaktmesteren, hjemme er han superpappa og chef. Viktig, men alltid i kulissene. Men ikke nå lenger… (mer…)
I januar ligger det plutselig ei fiskesnelle på nattbordet.
I februar begynner han å snakke om at laksesesongen nærmer seg (den starter ikke før i juni..!), og tilbringer skremmende mye tid på det som fins av fiskegrupper på Facebook. Spørsmål besvares bare sporadisk dersom jeg ikke spør om noe direkte fiskerelatert.
I mars biter han negler i påvente av fordelingen av fisketider – ‘laksetrekkinga’ er som et religiøst rituale. Han romsterer i garasjen, inspiserer vadebuksene, finner ut at han nok trenger en ny håv. Ny fiskestang bestilles fra Tyskland.
I april begynner wobblerne å dukke opp på spisebordet og kjøkkenbenken, og du får bare et ullent ‘Tjaa, vi må nesten vente og se litt’ når du spør om årets sommerferie. Han innbiller seg at det barna ønsker seg mest av alt til alle bursdager er fiskeutstyr.
Gjennom hele mai har han et glassaktig blikk det meste av tiden, og mystiske små pakker fra Finland dukker stadig opp i postkassa. ‘Njæ, de er egentlig ganske billige, disse wobblerne… Jooo, de er håndlagede… Men denne med blått i seg blir knallbra når det er nordavind!’
I juni, juli og august er det bare å glemme å få oppmerksomheten hans med mindre du ikler deg vadere og stiller deg i veien for han i elva.
Eneste sjansen du har for noe kjærestetid er hvis du stirrer han i senk og sier ordet haill… #googleit
…..
Jepp; jeg er ei Lakseenke!
– og jeg er ikke alene, det er mange av oss. Og nå har jeg sammen med Anne Ovidie Hagerup ved Grande Gaard i Overhalla kommet fram til at nå er det på høy tid at det stelles litt godt med alle forsmådde fiskefruer, så vi inviterer i august til Lakseenke-weekend! Det blir ei helg i landlige omgivelser med masse god mat og vin, fliring, yoga, egenpleie og naturopplevelser. Ei real jentehelg!
Og såklart: Det er ikke et opptakskrav at din kjære fisker laks, denne helga er åpen for alle som vil ha seg ei vitamininnsprøytning før skolestart og høsthverdagen tar over.
Følg med her for å holde deg oppdatert om program og annen informasjon. Bilder fra Ro, stedet vi skal overnatte kommer snart – bare å glede seg ♥
Og med det eneste bildet av undertegnede som laksefisker ønsker jeg deg ei riktig fin helg!
[spacer height=»20px»]
Ha ei fin helg! Alt godt // Grete
En av oppgavene jeg skal skrive i forbindelse med ei utdanninga jeg holder på med, handler om skader. Har jeg opplevd skader, og hvordan har jeg taklet disse?, vil læreren min vite. Vel… Har jeg opplevd skader? Oh. Yes.
[spacer height=»20px»]
Plenty!
[spacer height=»20px»]
[spacer height=»20px»]
Noen skraper hører jo med til livet, vi får oss noen smeller innimellom. Som ung danser hadde jeg sørgelig mange timer på sidelinjen, satt ute av spill på grunn av en kropp i vranglås. Irriterende, men likevel lærerikt! Noen skader har jeg fått som følge av feil eller overdreven belastning over tid, mens andre skader har skjedd akutt. (mer…)
Bilde fra yoganonymous.com
De heftige ordene ‘Få slutt på yoga-pornoen’ var tittelen på en artikkel som ble lagt ut på nettstedet yoganonymous.com for drøyt to år siden, og i disse dager deles artikkelen igjen – med god grunn. Sosiale medier bobler over av lettkledde, slanke, oljeglinsende hvite kvinner i heftige yogastillinger.
Artikkelforfatteren hevder at denne yoga-selfie-trenden framstiller yoga feilaktig, og jeg er helt enig. For å sitere forfatter Monica Deane:
Just as pornography is not an accurate representation of sex in a loving relationship, yoga porn bears little resemblance to real yoga.
Amen to that!
Med bakgrunn i alle bilder som florerer på nett og i magasiner har jeg full forståelse
…for at en person som er nysgjerrig på yoga ikke våger prøve, fordi det ser veldig fysisk krevende ut
…for at overvektige kvinner, menn, barn og unge ikke tror yoga er noe for dem, fordi de ikke er like slanke som de spretne damene på bildene er
…for at menn får inntrykk av at yoga er en ‘dame-greie’, ikke noe for mannfolk
…for at folk tror at du må ha plettfri helse for å kunne nyte godt av yoga
Joda. Disse bildene kan så klart inspirere. Mange vil se et bilde av ei flott dame i spagaten og tenke ‘Kult – det der vil jeg også få til!’. Kjempefint, det! Ingenting er svart-hvitt. Men jeg tror at for hver person som inspireres, så vil det finnes minst én person som avskrekkes. For å gjenta meg selv: Yoga er for alle. Det er for deg som har ei stiv skulder og for deg med en hofteprotese. Det er for deg som har noen kilo ‘for mye’ og for deg ikke når nedi golvet med fingertuppene. Det er for deg som er nyskilt og prøver å få livet ditt tilbake, og det er for deg som syns det er vanskelig å balansere på en fot. Det er for deg som er sliten av nattevåk og kjas, og bare vil ha et fristed, vel så mye som det er for deg som bare vil prøve noe nytt. Og såklart er det for deg som vil lære deg å stå på hendene og for deg som elsker fysiske utfordringer også. Welcome! Yoga er for alle, og det er opp til deg å definere hva yoga skal være for deg.
Et mantra jeg har på Inspira, er kom som du er.
Kom som du er. Du er mer enn bra nok.
Alt godt // Grete
En ting skjer ganske ofte når det blir snakk om yoga: Folk kniper igjen øynene, samler pekefinger og tommel og synger lattermildt ‘oommmmmm’, helst i sittende i lotusstilling. Det er tydelig at de tre tingene; lotusstillinga, håndstillinga og lyden er noe folk forbinder med yoga – og det kan jeg jo skjønne. Nå er jo yoga mye, mye mer enn som så, men jeg tenkte likevel at jeg ville skrive noen ord om hvorfor vi plasserer hender og fingre som vi gjør, og hvorfor vi ‘oommmer’ så mye.
[spacer height=»20px»]
[spacer height=»20px»]
Håndstillingene vi bruker kalles mudra, noe som kan oversettes til ‘segl’. Ulike plasseringer og posisjoner av hender og fingre gir ulike effekter, og jeg tenkte å fortelle litt om de tre mudraene vi bruker oftest på Inspira; nemlig Chin mudra, Lotus mudra og Anjali mudra. (mer…)