Historien

Fra frø til spire

Historien bak Inspira fortelles i jeg-form, og ‘jeg’ er da altså Grete Lian. Det er jeg som eier og driver Inspira. Inspira åpnet dørene i 2015, og har siden da utviklet seg til å bli et etablert, solid bedrift som mange forbinder med mange ulike typer gruppetrening og et sterkt yogatilbud. Men det var ingen selvfølge at det var gründer jeg skulle bli – hadde du spurt meg for ti år siden hadde jeg neppe spådd at jeg skulle eie en bedrift.

Dansdansdans

De første femten årene av yrkeskarrieren min dreide seg om dans. Dans og trening, trening og dans. Jeg er utdannet dansepedagog, og jobbet fram til 2012 fulltid som danselærer i kulturskolen parallelt med at jeg jobbet som treningsinstruktør.

Jeg ble først introdusert for yoga da jeg gikk på videregående skole, og gjennom årene som danselærer brukte jeg yoga i perioder som en form for egentrening. Yogapraksisen min var litt av og på, det gikk i bølger alt etter hvilken fase jeg var i. Men hele veien var jeg nysgjerrig og interessert i yoga, og hadde en klar formening at det var noe som gjorde meg godt.

På scenen sammen med dyktige kollegaer i kulturskolen og mange andre artister i musikalen ‘Mellom drøm og virkelighet’ i 2011. Foto Bjørn Tore Ness.

Jeg elsket livet som danselærer, og så aldri for meg å gjøre noe annet. Jeg trivdes godt med å ha fulgt det som fram til da hadde vært drømmen min – å kunne leve av dans.

Men så kom et vendepunkt. Våren etter at bildet over ble tatt skjedde det noe som dyttet meg ut av dansebobla og inn på en ny kurs.

Ulykken

2. mars 2012 var jeg i en snøscooterulykke, hvor scooteren jeg kjørte veltet stygt. Jeg falt hardt, jeg landet med et smell på nedre del av ryggen. Jeg kan fortsatt høre lyden av kroppen min som smeller hardt i isen, jeg kjente med en gang at det gikk ‘gæli’. Fallet skadet meg såpass at jeg dessverre måtte gi meg som danselærer, og jeg var ikke i stand til å fungere i full jobb lenger.

Kroppen fikk seg en hard trøkk i ulykken, jeg fikk brudd i rygg og bekken i tillegg til en ryggprolaps. I tida etter ulykken bala jeg veldig med å finne ut av det med smerter, aktivitet og hvile. De gamle “oppskriftene” mine for trening funket ikke lenger, og jeg strevde fælt med å finne ut hvordan jeg kunne bevege på meg samtidig som jeg ville holde smertene på et minimum.

Det var tøft å gå fra å være en aktiv, sprek og sterk person til å bli pasient. Musklene visnet bort, jeg fikk tynne fyrstikkbein og var generelt skrøpelig. Jeg hadde mye vondt, og slet med å skjønne hvordan jeg skulle komme meg videre, jeg innså sakte men sikkert at livet som danselærer kanskje var over.

Det var i denne perioden at yogaen ble viktigere og viktigere for meg, rett og slett fordi jeg oppdaget at det var øvelsene hentet fra yogaens verden som ga meg best smertelindring. Jeg fikk mindre vondt når jeg gjorde yoga jevnlig, og det lot meg bevege på kroppen igjen, noe jeg hadde savnet veldig.

Det var en tøff omstilling å gå fra 15-20 timer aktivitet og trening i uka til å bli en pasient som til begynne med måtte støttes på do og som trengte hjelp til å få knyttet skolissene. Selv om yogaen jeg gjorde ikke kan sammenlignes med det treningsnivået jeg var vant til, så var det i all fall noe – jeg rørte på meg.

Foto Ina Skjefte

Yogaen tok større og større plass i livet mitt, også etter at jeg etter hvert ble i stand til å trene mer som normalt. Den balansen mellom myk og hard trening bidro til at jeg ble friskere og friskere, og jeg fant metoder jeg kunne bruke som medisin når smertene kom. Jeg leste meg opp mer og mer på emnet, jeg praktiserte og utforsket, og jeg har siden den gang tatt tre yogautdanninger.

Ønsket om å dele

Man kan jo bli litt gira når man finner noe som gjør godt, og det opplevde jeg også – jeg kjente at dette ville jeg dele med flere. Jeg ønsket å gi det gode som yoga og trening hadde gitt meg videre til andre, jeg ville dele. Men jeg turte ikke helt ta spranget med en gang, så starta litt forsiktig. Jeg inviterte noen av damene som hadde vært fast inventar på timene mine på treningssenteret til å være med på ei time i uka. Da kjørte de første månedene ei time som het Deep Stretch pluss at jeg hadde dans for voksne, og jeg leide lokaler i kjelleren på Kulturhuset. Senere skulle jeg invitere til yoga, dans og stretch i kantina på Familiens Hus, i klasserom på Høknes Ungdomsskole, og til og med hjemme i den lille stua mi.

Sånn holdt jeg på gjennom 2013 og 2014. Så var jeg med som yogainstruktør på en treningsreise til Tyrkia i 2014, og der – mens jeg underviste i yoga en tidlig morgen på ei strand – kjente jeg at dette vil jeg ikke bare ha som en hobby; dette vil jeg holde på med. På ordentlig.

Dette innlegget la jeg ut på Instagram i november 2014, rett etter å ha signert kontrakten for lokalene i Hyllavegen.

Da jeg kom hjem fra Tyrkia begynte jakten på lokaler, og raskt fant jeg ut at det fantes ledige næringslokaler kun en kort gåtur fra der jeg bodde. I november 2014 fikk jeg leiekontrakt i 2. etasje i Hyllavegen 2. Dette er lokalene som huset Meierikafeen i sin tid, og vi brukte tida fram mot nyttår på å pusse opp og gjøre klart til oppstart av Inspira.

Planen var egentlig bare å ha timer to kvelder i uka, men jeg ble helt blåst av banen av responsen jeg fikk – det haglet inn med påmeldinger og plutselig var jeg fullbooket med ventelister. Det var bare å sette opp flere timer, flere kurs. Inspira vokste og vokste, timeplanen ble stadig oppjustert. Jeg hadde alle timer selv det første året, men etter hvert kom Ragnhild Øien Rygh inn i teamet. Hun var min første ansatte, og hun er fortsatt en viktig del av team Inspira den dag i dag. Disse første årene kjørte vi kun kurs, altså at deltakerne meldte seg på et spesifikt kurs som de fulgte fra start til slutt. Jeg kan røpe at Myk Yoga og Pilates var akkurat like populært da som nå – det var full fres!

Ny start i nye lokaler

Inspira holdt koken i Hyllavegen i 2,5 år. Da var tiden moden for å finne nye lokaler, både fordi vi trengte større plass og fordi jeg hadde lyst til å finne et mer sentrumsnært sted for Inspira. Jeg ville også endre forretningsmodellen fra å være basert på kurs til en medlemskapsmodell med månedlig fastpris med tilhørende fri tilgang til alle timer på timeplanen. Denne omlegginga ønsket jeg å kickstarte i nye lokaler, og jammen var vi ikke superheldige og fikk lov til å flytte inn i brygga i Verftsgata 22 i august 2017.

Sommeren 2017 skjedde det mye i Verftsgata 22. Vi jobbet delvis døgnet rundt for å bli ferdige til åpninga.

Her på brygga har vi supre utleiere, og de ga oss frie tøyler når lokalene skulle pusses opp. Familie og venner stilte opp på en måte jeg nesten ikke kan fatte den dag i dag – jeg fikk så enormt mye god hjelp! Jeg kommer aldri til å glemme hvor intenst, heftig, spennende, stressende, hjertevarmende det var å gå gjennom den prosessen med å restaurere brygga… Jeg sitter igjen med en dyp takknemlighet til alle som var involvert. Og gjett om det ble bra!

Foto Ina Skjefte

20. august 2017 åpnet vi dørene, og folk strømmet til. Brygga var da totalrestaurert og resultatet ble akkurat som jeg hadde håpet på. Jeg tror nesten ikke jeg har hatt et eneste menneske innom som ikke har kommentert hvor fint det er på brygga, eller hvor vakker utsikten er. Og jeg er så enig – det er virkelig et helt unikt lokale og jeg er SÅ takknemlig for å få drive Inspira her.

Building a dream

Det å gründe en bedrift har vært en heftig reise. Siden jeg tok valget i 2014 og fram til i dag har Inspira vært en stor og viktig del av livet mitt. Inspira er livsverket mitt, jobben min, hobbyen min, drømmen min. Det har vært noen virkelig tøffe tak, det legger jeg ikke skjul på. Men jeg har aldri, ikke en eneste gang gang tenkt på å gi meg. Å legge ned eller selge Inspira er utenkelig. Hadde jeg vært en person med fokus orientert mer inn mot lønn og status hadde jeg vel kanskje drevet med noe annet enn yoga og trening. Men jeg kunne ikke tenke meg å holde på med noe annet enn nettopp Inspira. Til tross for uendelig mange arbeidstimer, sene kvelder, arbeidshelger, koronakrise, bekymringer – jeg ville ikke byttet det mot noe!

Inspira har vokst fra en til ti ansatte, det som en gang var et lite frø har både spiret og blomstret. Der jeg til å begynne med gjorde absolutt alt alene, har jeg nå instruktørteamet bestående av Ragnhild, Aina, Våril, Ann Karin, Linda, Silje, Kirsten, May Elisabeth og Trude å støtte meg på. Regnskapsfører Tone Lise er også superviktig for Inspira, hun har jeg hatt med meg hele veien. Team Inspira er et knippe fantastiske damer, jeg setter enormt pris på hver og en av dem!

Så har vi verdens beste kunder her på Inspira. Bare fine folk, det mener jeg helhjertet. Trivsel, trygghet og god stemning er viktig her på brygga, og det bidrar alle til. Her er det lave skuldre, god energi, profesjonalitet og en hjertevarme som gjør at Inspira føles som hjemme. Jeg er så glad for å være her!

Og jeg er klar for mer. Er du med?

Alt godt // Grete