Vi har nettopp markert kvinnedagen. Instagram har flommet over av positive bilder, girl power, feminisme, det samme har andre sosiale media. Alt i alt en positiv markering i likestillingens og solidaritetens navn. Bra!

Så er det noen som ikke mener at vi egentlig trenger denne dagen, at den har spilt ut sin rolle. Vel. I beg to differ. Selv om vi som bor i Norge har trukket det absolutt beste loddet, har vi fortsatt et stykke å gå.

Og her kunne jeg jo trukket fram mange ulike aspekter som viser at vi ennå ikke er likestilte. Jeg kunne delt mine erfaringer rundt #metoo og hvordan vi jenter og kvinner fortsatt trakasseres. Jeg kunne snakket om det at lønnsnivået til kvinner fortsatt ikke ikke er i nærheten av menns. Jeg kunne fortalt om hvordan menn snakker til meg. Og om meg.

Men akkurat i dag vil jeg sette lyset på hvordan vi kvinner snakker til og om hverandre. Om hvordan vi kan bygge opp hverandre eller vi kan dra hverandre ned. Kan det være sånn at uttrykket ‘kvinner er kvinner verst’ fortsatt gjelder?

Ja, innimellom er det i høyeste grad sånn at de som i størst grad rakker ned på kvinner er kvinner selv.

Jeg er Mamma til to barn. Mamma med stor M, jeg lever og ånder for disse ungene. Jeg setter tiden sammen med dem utrolig høyt, og har rigget livet mitt og hverdagen min til å klaffe slik at jeg kan være den mammaen jeg vil være.

Samtidig er jeg gründer. Businesskvinne. Karrierekvinne. Jeg har skapt min egen bedrift, jeg har de siste 5-6 årene gått all in i Inspira. Jeg ELSKER jobben min. Elsker! Og jeg vil gjøre alt jeg kan for å ta Inspira til nye høyder. Jeg er også frivillig i Røde Kors. Jeg rykker ut på alt jeg kan av leteaksjoner , henteoppdrag og vakter og tar alle kurs jeg kan ta.

Og det er når folk ser engasjementet mitt og arbeidsgleden min og den til tider intense timeplanen min at jeg får kommentarer som ‘Si meg, jobber du heele tiden du, har du aldri fri?’ og ‘Hva med ungene, de må jammen være mye alene?’. ‘Du vet det går an å ta seg en fridag, sant?’. Og ikke minst, det ikke veldig trivelige kallenavnet Tårnfrid – såklart sagt med et smil og glimt i øyet.

Innimellom kjenner jeg at jeg får lyst til å forsvare meg. Forsvare valgene mine. Forklare dem at hvis de hadde gått en dag i mine sko så hadde de hadde det helt topp! Komboen barn og jobb er superfin, den. Det mange ikke ser er hvor sykt heldig jeg er som har den friheten som følger med å være sin egen sjef. For vet du hva – jeg har mer tid med barna nå enn da jeg var en vanlig ansatt, selv om jeg i dag driver en bedrift.

Rekk opp hånda hvis du noen ganger syns det er litt hektisk på morningen. Hvis du syns det innimellom er litt stress med å få vekket ungene i tide og få i dem mat og få alle til skole eller barnehage i tide. Er steminga hyggelig om morgenen? Føler du at du har tid til å være sammen med barnet ditt på en ok måte, er stemninga avslappet og trivelig?

Jeg tar ingen avtaler før ni. Hver eneste morgen har jeg goood tid sammen med barna. Jeg trenger ikke hale dem opp av senga, det er ikke noe stress. Vi spiser alltid en god frokost sammen, som hovedregel er det en varm forkost laget fra bunnen av. Ofte går jeg sammen med dem til skolen. Luksus!

I andre enden av dagen er jeg også så privilegert at jeg er hjemme og kan ta i mot ungene når de kommer fra skolen. Er de ferdige 14:00 er jeg hjemme til da, er de ferdige 12:00 er jeg hjemme til da. Vi har god tid og spiser lunsj sammen. Jeg har tid og ork til å se over lekser, til å høre hvordan dagen har gått, til å prate sammen.

Jeg er så fantastisk heldig å ha dyktige, positive og ikke minst lojale instruktører på Inspira. De er samarbeidsvillige, fleksible og pålitelige til tusen! Flere av dem dekker opp timene mine de ukene ungene mine er hos meg, slik at jeg ikke trenger være mye borte fra dem. I perioder det koker ekstra har jeg en superhelt til å hjelpe meg. Bestefar, heter han. En time eller tre med bortetid for mor et par kvelder i uka, det er normalen.

Resten av tida har vi sammen.

Jo, jeg jobber gjerne sju dager i uka. Når ungene ikke er hos meg. Jo, jeg jobber gjerne uavbrutt fra tidlig morgen til sent på kveld. Når ungene ikke er er hos meg. Jo, jeg er aktiv frivillig i Røde Kors med alt det fører med seg av møter, kurs, leteaksjoner og andre oppdrag. Når ungene ikke er hos meg.

Jeg v e t at jeg er en god mamma. En mamma som er tilstede med kropp og sjel. Som har tid og overskudd, og som sjelden føler på tidsklemme eller dårlig samvittighet. En stabil, trygg, nær mamma. Jeg er også en businesskvinne. En ihuga karrierekvinne som elsker å jobbe, som står på, gir alt. Som lever og ånder for bedriften min, og er ambisiøs i mine mål.

Kan jeg få være så snill å være begge deler? Kan vi bare slutte å sende hverandre skrå blikk, kalle hverandre Tårnfrid eller komme med spydige spørsmål om hverandres prioriteringer? Kan vi behandle hverandre med like mye respekt som vi behandler menn? For jeg har ikke sett noe til at folk syns synd på barna til menn som er dyktige og ivrige i jobben sin. Jeg har ikke sett noe til at folk kommenterer en manns prioiteringer. Har du?

I mange år har jeg hatt mottoet mitt som forsidebilde på min Facebookprofil. Filosofien jeg vil leve mitt liv etter er denne: We rise by liftig others. La oss gjøre det damer.

Alt godt // Grete